Erindringer fra Konsensgate 37

Skrevet av Eva Stentun som har besøkt Bakgården og markedene mange ganger og kom en dag til meg med følgende artikkel og noen bilder som foreløbig kan beskues her...

Erindringer fra Kongensgate 37 av Eva Stentun født Noren

Jeg kom til Sandefjord i 1943, 11 ar gammel. Da var det jo krig. Det begynte ganske rolig. Jeg fikk mange venninner fra Sverresgate og Kongensgate. Jeg husker at vi krabbet gjennom vindu i Bryggethuset i bakgarden da det var for langt a gå rundt. Vi hadde kaniner i bakgarden. En dag var en stor kanin borte. Utpå ettermiddagen kom en nabo og spurte far om han ville kjøpe en kanin. Det viste seg a være den samme kaninen som var borte tidligere. Jeg husker ikke hvordan dette gikk videre. Ved siden av utedoene var det en gris.

Jeg husker at Robert Nilsen som bodde i 2.etasje i hovedhuset hadde snekkerfabrikk i 1.og 2.etasje i bakgarden. Bjørvik hadde malerverksted i 3.etasje. Tyskerne oppdaget at de kunne fa reparert hestevognene sine her og da kom det mange store hester.
Vi bodde i 1.etasje i hovedbygningen, ellers sa var det hybler og leiligheter. Frk Westlie hadde skredderverksted i en liten bygning i gården. Hun hadde en meget stor hund som var større enn henne.

Etter noen år ble gården solgt til Arthur Rismyhr. Mine foreldre (Nelly og Algol Noren) flyttet da opp i leilighet i 2.etasje i bakgarden. Leiligheten i 1.etasje ble da gjort om til elektrisk forretning drevet av R. HoeL Lillians Broderi flkk lokale på hjernet i hovedhuset. I sidebygningen var det frisersalong etter frk Westlie. Det har sikkert også vært mye annet her. Rismyhr drev med møbler. lamper og annet Han drev også og slipte kniver.

På hjernet Sverresgt/Kongensgt Var det en delikatsseforretning (ELSI tror jeg hun het). I Kongensgt 35 bodde Hans Botten. Han drev med hester. Det var også en sadelmaker der som het Solem. I Kongensgt 39 var det et lite hjemmebakeri hvor vi kunne kjøpe kromkaker til 10 ere stykket. Inne i gården drev Leif Aasen med orgler. Videre Resbek som reparerte forskjellige ting. Glassmester Johannesen har vel vært der bestandig.

I nr. 36 over gaten hadde Hasle skomakerverksted.

Første 17. mat etter krigen pyntet naboene presteboligen med strimler av kreppapir i rødt, hvitt og blått. Nå er dette bygget Sjøfartsmuseet.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på hva som skjer i Bakgården og på Rukla. Vi sender ut nyhetsbrev ca. 1 gang i uken.

Finn oss på facebook